Retarderingen

Man går opp til det tiende eie. Man kan også gjerne gå ned, da som synd, og besatt, blitt, av leie, tilbake, fra alderdoms fred.

BEGJÆR IKKE DIN NESTES HUS
Og det første man mister er freden. Man uroes i et hvert fall. Man blir vond, og man tvinger fram leden ved forskrifter om hva en skal.

LYV IKKE
Og det andre man mister er hjerte, og evnen til å være nær. Man lar pine og påfører smerte, og utnytter når man er kjær.

STJEL IKKE
Og det tredje man mister er blikket, til seg, og sitt eget, som vidd. Hva alene man skuer er stikket, som var man av Djevelen svidd.

DRIV IKKE HOR
Og det fjerde man mister er smaken, og lysten til å tenne ild. Man ser ikke på skjønnet men saken, og sminket er å være gild.

SLÅ IKKE I HJEL
Og det femte man mister er målet. Man blir ikke taus, men helt stum. Hva man hører er hatet og gnålet. Og, røper man seg er man dum.

HEDRE DIN FAR OG DIN MOR
Og det sjette man mister er latter. Verdien av allting blir null. Død alene er da hva man skatter. Og bruk av verdimål er tull.

HOLD HVILEDAGEN HELLIG
Og det sjuende tap er ens eie. Der er intet på å ta fatt. Der er ingen forvaltning å greie, og intet som kan kalles skatt.

MISBRUK IKKE GUDS NAVN
Og det åttende tap er av karet, ved det alt som er interessant. Så, langs veien vil en tenke faret og aldri på gleder en fant.

HA IKKE ANDRE GUDER ENN MEG
Og det niende tap er av hellen, av hell som en kan bygge på. Man er svak og elendig som trellen, og alt som er lov er å få.

JEG ER HERREN DIN GUD
Og det siste man mister er staven, det tiende, når man går hen. Denne staven er jo selve gaven. Og uten, man babler, igjen.